Sommerportrett med Team Monster: Vetle Flaget

Postet av Hemsedal IL - Langrenn den 29. Aug 2018

Den etter hvert rutinepregede sommerportretteringen av Hemsedals mest gylne langrennsgenerasjon - også velkjent (og beryktet) som team Monster - ruller videre. 

I dag har vi gleden av å presentere den i de senere år ulykkesforfulgte Vetle Flaget. Mange har spurt seg, hvor ble han egentlig av? Etter at han fikk en slitasjeskade i hofteleddsbøyeren for tre år siden har ingen verken sett eller hørt noe fra ham, i hvert fall ikke med startnummer på brystet. 


Vetle, du var jo en av de største stjernene i teamet for kun noen få år siden, og var spådd en lysende fremtid i skisporet. Men de av oss som følger litt med vet at navnet ditt ikke har vært å oppdrive i en enste resultatliste siden Råskinnet 2009 (overdrivelse, journ.anm.). Hva var det egentlig som skjedde? 

Etter å ha ledd fra seg kommer den unge gentlemannen med følgende svar. 

- Det er mye riktig i det du sier der ja! Jeg hadde en fantastisk fremgang fra hovedlandsrennet i 2013 hvor jeg ble nr. 72, til og med sesongen i 2015. 2015-sesongen er helt klart den jeg er mest fornøyd med. En sesong med nokså stabilt topp 20 i norgescupen på distanse, hvor to av plasseringene var topp 15 er noe jeg er veldig stolt av! 


Han blir litt glassaktig i blikket og det er tydelig at tankene er et helt annet sted. Etter litt ettertanke fortsetter han.

- Under oppkjøringen til 2016-sesongen kjente jeg med en gang at noe ikke var som det hadde vært før. Ting begynte å skurre muskulært og alt av trening gikk blytung sammenliknet med årene før. Men som den unge idioten jeg var ga jeg blaffen, og fortsatte å trene som før. Jeg kom meg til slutt i grei nok form til å klare og ta noen poeng i norgescupen, første året i klassen 19/20. Etter den sesongen bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne forsvare å gå på en ny sesong med så mye vondt. Siden har det egentlig gått i alternativ trening, men det eneste som har skjedd siden er bare en forverring av hele situasjonen. 


Nå som du ikke har mulighet til å trene så mye lenger, savner du treningshverdagen og muligheten den gir til å lage sine egne endorfiner? Kan du si litt om hvordan det har vært å flytte fra Team Hallingdal-miljøet du har vært en del av på Lillehammer det siste året, og hvordan overgangen til studietilværelsen i Trondheim har vært?

- Med tanke på endorfinene har jeg fortsatt mine øyeblikk. Selv om formen er elendig og du drar ut på økt føler man seg jo likevel ganske konge/rusa etter økta, jeg blir i hvert fall supergira og tenker at jeg kan bli verdensmester i hva som helst

- Jeg har jo i alle årene tenkt at jeg vil tilbake som skiløper og derfor prøvd i det lengste å holde meg i brukbar form, men siden det ble som det ble er det litt godt å flytte fra det og begynne på studier i Trondheim. Helt nytt miljø der folk ikke kjenner meg som langrenns-Vetle. 

- Jeg har noen få økter i uka, stort sett, og syntes det er deilig nå, men jeg savner ikke det jaget som var før. Nå for tiden er det kun lystbetont trening det går i. I "gamle dager" føltes det jo ikke som et jag når kroppen var tipp topp, og man var inne i rutinene og miljøet, men når ting stritter imot blir det veldig slitsomt. 


Hva var det som gjorde den fremgangen fra 2013 til 2015 mulig, og hvorfor var det Team Monster?

- Det må nevnes at det fantastiske treningsmiljøet som var i Hemsedal på den tiden skal ha det meste av æren for alt jeg har foretatt meg i skisporet. 

- Jeg savner treningshverdagen slik den var i Hemsedal. Med et fantastisk miljø og en tipp topp kropp. Men jeg savner ikke treningshverdagen slik den ble mot slutten av "karrieren".  Når man trener lenge nok med vondt så blir det etter hvert en ikke så positiv greie som det var før. Så det er muligens grunnen til at det kjennes ekstra godt slik det er blitt nå, hvor man ikke må trene hver dag osv.


Vi ønsker Vetle masse lykke til med tilværelsen i Trondheim! <3 




Bildetekst: Vetle i en litt yngre utgave avbildet sammen med artikkelforfatteren etter Gaurhovdrennet (kan det ha vært 2015 da, mon tro?). 





Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline